Aktuelt

Ryggen din.

Publisert: 10.januar 2020

 

Fakta om ryggen din. 

Ryggsmerter er noe de fleste opplever i løpet av livet, enten akutte eller vedvarende. Det er veldig mye dårlig og feil informasjon om hva ryggsmerter er, og hva man skal/ikke skal gjøre.

Her har vi gjort en oppsummering av kvalifisert forskning, og for de aller fleste har de rådene en god effekt i det korte og lange løp.

Skulle du allikevel føle at du ikke helt finner ut av dine ryggplager, så er det smart å kontakte kvalifisert helsepersonell som kan hjelpe deg i å legge en langsiktig plan for å få en mest mulig funksjonell rygg, og en smertefri hverdag.

1. Langvarig ryggsmerte er ubehagelig og kan virke skummelt, men er sjelden farlig.
Å ha langvarig ryggsmerter kan hindre deg i å gjøre mye og det er slitsomt, men det er sjelden livsfarlig og det er liten sjanse for at du ender opp i en rullestol.

2. Å bli eldre er ingen årsak til smerte.
Selv om dette er en vedtatt sannhet i dagens samfunn, så finnes det ingen dokumentasjon for at alder er årsak til ryggplager eller at det forverres jo eldre man blir. Tiltak med dokumentert effekt kan hjelpe i alle aldre. Rynker finnes både på innsiden og utsiden av kroppen, og det er normalt.

3. Langvarig ryggsmerte har sjelden sammenheng med vevskade.
Ryggen er sterk! Om man har en vevskade, så vil den i de fleste tilfeller ha blitt reparert av kroppen selv i løpet av tre måneder. Om smertene består etter denne perioden, så er det mest sannsynlig andre faktorer som spiller inn. De fleste ryggsmerter debuterer ved vanlige, dagligdagse aktiviteter uten noe skade. Årsaken er som oftest stress, anspenthet, inaktivitet, eller at man gjør en aktivitet som man ikke er vant til, og som da fører til at ryggen blir overfølsom for belastning og bevegelse.

4. Radiologisk undersøkelse gir sjeldent svar på hvorfor man har smerter.
Røntgen og MR-undersøkelse er til hjelp for et fåtall mennesker. Mange «skumle» diagnoser avdekkes ved å ta et bilde, slik som prolapser, buktende skiver, forkalkninger og slitasje. Forskning viser at dette er veldig vanlig hos de uten ryggsmerter også, og sier ikke noe om hvor mye smerter man har eller hvor nedsatt funksjonsevnen er. Buktende skiver tørker inn med tiden!

5. Smerter ved bevegelse eller trening betyr ikke at du skader ryggen din eller gjør noe feil.
Ved vedvarende smerter er det normalt at rygg og muskler blir overfølsom for bevegelse og trykk. Smerten du føler reflekterer hvor følsomt vevet har blitt, ikke hvor skadet du er! Så det er trygt og normalt å kjenne noe smerte når du gjenopptar bevegelse og trening. Dette avtar som oftest etter at man har blitt mer aktiv. Trening og bevegelse er en av de meste effektive måtene for å behandle ryggsmerter.

6. Dårlig holdning er ikke årsaken til ryggsmerter.
Hvordan vi står, går og bøyer oss er ikke årsaken til ryggsmerter, selv om man kan føler smerter når man gjør dette. Varierte bevegelser er bra for ryggen. Det er helt trygt å slappe av i løpet av dagen med å stå, sitte og å løfte med rund rygg, det er også effektivt.

7. Svak kjernemuskulatur er ikke årsaken til ryggsmerter.
Faktum er at de med ryggsmerter ofte spenner kjernemusklene for mye, for å beskytte ryggen. Det å være sterk er viktig når vi skal utføre bevegelser og ta i, men det er vel så viktig å huske å slappe av i disse musklene i løpet av dagen.

8. Ryggen din blir ikke «utslitt» av bøy og løft i hverdagen.
På samme måte som man blir sterkere av å løfte vekter, så blir ryggen friskere og sterkere av å bli belastet. Å løpe, gå, løfte, hoppe, bøye seg etc. er helt trygt så lenge man startet moderat og gradvis øker belastningen.

9. Plutselig økning i smerter betyr ikke at du har skadet ryggen din.
Selv om dette kan virke skummelt og er ofte smertefullt, er det sjelden at det kommer av at vevet er skadet. De vanligste årsakene er dårlig søvn, stress, bekymringer, nedstemthet, inaktivitet eller at man gjør noe man ikke er vant til. I stedet for å tro at det er en akutt skade, så er det viktig å forsøke å holde seg i moderat aktivitet og ikke bli for stresset eller bekymret av endringen i smerte.

10. Injeksjoner, operasjon og sterke smertestillende kurerer sjelden smertene.
Disse tiltakene har liten eller ingen langtidseffekt. Det er ikke uten risiko, og har ofte bieffekter. Løsningen er å finne tiltak med liten skaderisiko for å ta kontrollen over smertene.

 

Ref: O`Sullivan P, Caneiro JP, O`Sullivan K, Lin I, Bunzli S, Wernli K, O`Keeffe M.

Kenneth Skjellen, naprapat Naprapatene AS.

ringsaker-naprapatene logo

Samarbeidspartnere

© 2020 Ringsaker-naprapatene. Alle rettigheter reservert